Soundscape Røst – Tekst

Tekst #1 : Vedøy

Vedøy kommer nærmere og nærmere, og fastlandet blir fjernere. Du ser etter sjøfugl. Krykkjer. Svartbak. Gråmåse. Flere teist. Ingen Lunde. De er nok ikke kommet enda, tenker du. De kommer på denne tida. Når som helst.
Vedøy er ikke en stor øy men rager 217 meter rakt opp fra havet og strekker seg i bratte flog, skrenter og ur tilbake ned mot havet. Dere hører etter hvert krykkjene. En sverm av hvite sølvglinsende fugler beveger seg inn og ut ut fra fuglefjellet på Vedøy.

En hvit sky av Krykkje. Du er spent. Det kiler i deg. Du er der. Nå er du der. Du har fint utstyr. Lyden blir så fin. Du er litt redd for å klatre opp på fjellet. Skal du virkelig klatre opp på fjellet? Tenk om du ikke kommer ned. Du må opp. Du har bestemt det selv. Kommer du opp? Kommer du ned?

Du klatrer oppover ura. Du svinger mot venstre. Du skal oppover en liten skrent der. Og ura går over i en bratt skråning som skjuler fjordårets tørre illtuer under snøen. Du ser et gammelt tau og noen garnrester som henger i fjellskrenta og du lurer på om det var gamle fangstgarn. Du skjærer av en liten bit til minne og glemmer en kort øyeblikk at du er redd. For du er redd. Du har ikke kontroll. Det er bratt. Du ser ikke hvor du skal. Hvordan skal du komme deg opp når du ikke ser hvor du skal ?

Du klamrer deg til gresstustene og snøen, og du klatrer raskt i sikk sakk oppover og finner en vei der det ikke er en vei. Det er ikke langt igjen nå, og du ser du en stor fjær. Den største du har sett. Den er brun. Det er en stor ørnefjær og det er din belønning for at du er så tapper. Du smiler og holder deg fast med den ene hånda og bruker den andre til å putte fjæra i sidelomma på fjellbuksa di. Buksa du bytta til deg fra en du kommer til å elske og til å slutte og elske.

Og endelig er du oppe på toppen og rasker deg innover fjellplatået. Du kjenner deg kvalm av uro. Det suger i magen. Du legger deg ned og ser opp på himmelen. Rett over skrentkanten kommer en ørn svevende i opptur med vinden. Du ser det vakre spraglete mønstret i fjærdrakt så nær er den. Du vil pjuske den litt på magen. Være venn med ørna og du tenker at nå er du en indianer. Så nært er du ørnene. Du våger såp vidt å se nedover skrenten og skimter flere ørner under deg. Du vil ha ørnefjær i håret. Nå har du en ørnefjær og ha i håret. Tidløst tenker du. Et tidløst sted hvor ravnen synger en egen sang og danser i lufta med kråkene.


Advertisements